Sammen med kjæresten har jeg levd en nesten båtfri tilværelse i mer enn ett år, men det er det heldigvis slutt på nå i disse dager. Vi kjøpte en nydelig seilbåt på 46 fot for et par år siden, og har brukt tiden på å gjøre henne perfekt. The Black Pearl, eller Perlen, som vi kaller henne til daglig. Endelig kan vi igjen høre klukking utenfor det skinnende sorte skroget, måker og ærfugl plasker og flakser rundt og jeg kjenne hvilepulsen igjen komme på plass.
The Black Pearl i Drøbak, juni 2018
Hvis du aldri har våknet med ærfugl og bølgeskvulp rett på utsiden av soveromsveggen, har du gått glipp av noe viktig i livet. En båt som ikke har vært på land på et par år, får et yrende botanisk liv under vannlinja, og den vanligvis så sky og distanserte ærfuglen beiter rur og grønske på skroget rett utenfor ditt drømmeland. For en vidunderlig og trygg opplevelse å våkne til gåkk-gåkk-lydene til ærfuglen. Båten beveger seg deilig og duvende, og jeg kan forstå de som faller for klisjeen som sier at det å sove i en båt er som å plaske rundt i fostervann før fødselen.
Kjæresten og jeg er heldige og har en liten hytte hvor vi har bodd mens båten har vært ute av det våte element. Det har for så vidt gått veldig bra, det er en koselig hytte med kjøkken og bad omtrent etter vanlig bostandard. Men ikke bare ligger den i skogen, i trygg avstand fra saltvann, det er også litt lite der. Nå har jeg målt lengden på hytta, eller er det bredden, og den er på 30 fot, altså 16 fot mindre enn båten, ikke rart det er trangt der. Nå vil mange si at en hytte er bortimot kvadratisk og en båt er lang og smal, slik at hytta er mye, mye større, men det er ikke bare det. En båt har en perfekt utnyttelse av plass. En båtkvadratmeter fungerer sikkert som ti huskvadratmeter omregnet i praktisk bruk. Det er hyller og skap og smarte løsninger over alt. Så når jeg nå er tilbake til båtboertilværelsen kan jeg puste igjen. Så deilig med all den plassen. Tre soverom har vi også, og badet da, det er et slott verdig.
En veldig hyttete liten hytte, med kaos og terrassebyggeprosjekt på gang.
Da jeg vokste opp, sånn omtrent på 70-tallet, kjøpte alle én salong (sofa, lenestoler og salongbord), som skulle vare livet ut. Foreldrene mine arvet endatil salongen til besteforeldrene mine etter hvert, ikke en sånn gammel fancy en, men en de kjøpte på 70-tallet i noe merkelig velourlignende stoff. Veldig ufancy, men i evig god kvalitet. I vår tid kjøper vi sofaer, lenestoler, bord og alle mulige andre møbler i ett kjør. Det er som en mani, hjemmet skal fornyet til enhver tid, det er den reneste galskap. Men som båtboer har man faste møbler, de er en del av veggene, gulvet, taket (skottet, dørken, himlingen), og kan ikke byttes ut, da må man bygge om, og det er langt mer omfattende å bygge om i en båt enn i et hus. Så herlige frihet, det slipper jeg å tenke på. Jeg kan i høyden kjøpe en pute eller to i blant, men hvor gøy er nå det? Man trenger ikke vanke på IKEA når man bor i båt. Det er da mye mer gøy å bruke båten, kjøre en liten tur, fyre i lillepeisen på kjølige kvelder og kanskje ta et lite glass. Gå en tur på land, svømme, padle, se på stjernene, lukte på sjøen, bare ikke kjøpe møbler – igjen.
Hvilepause i hengekøya – en av båtlivets fine aktiviteter.
I 2010, da jeg flyttet om bord i min første bobåt satte jeg alle tingene mine, de fleste i hvert fall, i en bod. Jeg satte bodnøkkelen på knippet mitt, fullstendig overbevist om at jeg kom til å oppsøke boden ofte, for å hente ting, sette tilbake det jeg hentet sist, lete etter de kjære tingene mine som jeg savnet. Men sannheten er at jeg bare var der en gang, for å hente skiutstyret mitt. Ski og staver ble siden sommerlagret under min faste, u-utskiftbare sofa, og der ble det boende, hver sommer. Siden var jeg ikke i boden før jeg måtte rydde den. Jeg savnet ikke noe. Ikke en eneste ting.
Det er klart at teknologiens tidsalder har gjort det enklere å bo i båt. Jeg abonnerer på musikk, tv-serier, bøker, lydbøker, alt får plass på telefonen min eller laptopen min. For en deilig frihet. Og ikke minst, et luksuriøst liv tett på det fineste av alt – havet!
Ship O’hoi fra Ann Iren
LagreLagre
